Anders -

Vi setter i gang på nytt!

pjonted — Mon, 16 Nov 2009 13:58:26 +0000

Da er det veldig lenge siden det har blitt noen innlegg på bloggen min, men nå prøver jeg på nytt!

Da var det sagt, så da er det bare å vente til noe nytt dukker opp!

Ball på ski med ga??

pjonted — Thu, 05 Feb 2009 22:02:50 +0000

Da har enda en uka passert, og det har jo som vanlig skjedd en del uten at jeg skal ramse opp alt. det første jeg skal trekke fram er ballet vi hadde på fredag. etter en liten stund med leting, fant jeg og anette endelig et slips som passet sånn ca til kjolen hennes. og det ble kommentert nok ganger på ballet:) det var en hyggelig kveld, på et litt mer uhyggelig hotell. sjefen var i overkant strengt, og det var ikke lov å drikke der, noe som er veldig teit. men vi kunne kjøpe brus da:D 40kr for et lite glass som tilsvarte kanskje en halv halv-litersflaske, helt utrolig at de kan selge til en slik pris. hvis de hadde tatt 20 kr for en hel flaske hadde det vært greit, men det får da være måte på, det er faktisk utrolig frekt… men men, vi kommer nok aldri tilbake dit nei…

tirsdagen ble brukt på messeområdet sammen med GA, skal si det var litt spesielt å holde hånden til en gutt mens vi gikk bortover, samtidig som han sa at anders mye nill. noe jeg tolker: Anders er mye snill++++^^ det gikk jo veldig bra med alle under de harde turene nedover bakken, selv om det ble noen små sår her og der.

skiene raste nedover bakken, farten var ikke til å klage på, eller? etter 5 meter nedover løypa, var brillene fulle av is, så da var det bare å stoppe og skrape bort isen. men det var bare et lite sår i en ellers super dag. bare litt kjedelig at jeg måtte dra hjem kl 13 for å rekke jobben.

Anders på veien:)

pjonted — Wed, 28 Jan 2009 22:35:38 +0000

Nå har det blitt en sund siden sist. krigen på Gaza er offisielt over, og oslos gater er nok en gang trygge for gale muslimer… siden sist har det skjedd diverse store ting. 21 januar bestod Anette teoriprøva med bare fire feil(akkurat som meg:)) og det gjorde marius også. dagen derpå var det Anders som skulle ut i aksjon, men jeg skulle ha det praktiske prøven. etter noen lange forferdelige minutter kom kjøringa i gang. og før jeg visste ordet av det, så stod jeg med lappen i handa:)

på fredag venter skoleballet, men jeg har ikke gjort en dritt i forkant, så jeg føler at det kanskje kommer litt brått på, men jeg overlever nok. og på tirsdag er det fagdag. fagdag i friluftsliv:) da skal vi ta med oss Ga avdelingen på greven ut i skogen, å lage mat. det skal blie spennende. jeg var der inne i dag og spiste lunsj sammen med de, og det virket som er morsom gjeng(med mye barnslig humor)

Midtøsten

pjonted — Sun, 18 Jan 2009 18:38:13 +0000

Da var det tid for blogg igjen. Det har gått en uke siden sist gang, men det har jo ikke skjedd så mye heller da. Men noe som skjer, er krigen på Gaza. Selv om den har roet seg ned. Denne konflikten er noe som engasjerer meg veldig(så det er bare å spørre hvis du lurer på noe ). Jeg syns det er helt sykt hvordan palestinerne klarer å samle støtte i denne krigen. Det var jo uten tvil de som utløste krigen, selv om begge parter har skyld i konflikten. Og i det Israel vedtar en våpenhvile, så svarer Hamas med raketter, så jeg lurer på hvor ivrig de er etter fred. Jeg syns at Israel hadde en god grunn til å angripe.

Tenk deg at du bor i Sderot. Israelske myndigheter bestemte seg forå gi penger til de som ville flytte dit, for å få fred på vestbredden. Det var en ganske fin by, og det var nok av jobb og andre goder. Mange tokk opp lån for å få bo i denne fine byen som skulle ha alt, men så… en rakett fra Gaza treffer rett ned i byen. Dette var det første, av en rekke på godt over 1000 stk. Hver eneste dag går innbyggerne i konstant frykt for at en rakett skal treffe huset deres. Pga palestinernes hyppige rakettskyting satt israelske myndigheter opp en rekke ballonger rundt hele grensen, som filmer luftrommet over Gaza. Hver gang en rakett blir skutt opp. Regner alle disse kameraene ut ca hvor den lander, og sender en alarm i denne byen. Da har innbyggerne mellom 10 og 15 sek før det smeller. Så når man går gjennom byen, må man alltid planlegge hvor nærmeste bomberom er. Tenk å leve under en slik trussel år etter år.

Etter at Hamas ikke godtok å fortsette våpenhvilen 23 desember, sendte de rundt 100 raketter over mot Israel… De neste dagene fortsatte Hamas å sende raketter mot Israel, helt til Israel ikke orket mer. Så hvorfor klager folk over hele verden på Israel? Bare fordi de er større og sterkere?

De fleste klagene kommer pga de sivile tapene. Men hvordan skal Israel klare å stoppe Hamas når de gjemmer seg bak de sivile. Skal de bare sitte hjemme i bomberommene sine og vente til Hamas ikke gidder å sende flere raketter? Det er jo selvfølgelig forferdelig at så mange sivile dør, men jeg syns ikke at Israel burde få skylden for disse ofrene. Det e jo i bunn og grunn Hamas som utsetter de for denne faren. Jeg syns Israel har handlet akkurat sånn jeg ville reagert, hvis mine innbyggere var i konstant frykt. Noe som gjør meg skikkelig sint, er alle de som skal lage bråk i Oslo fordi det er krig i Midtøsten. Mener de liksom at Norge har en sentral rolle i krigen? Norge som til og med støttet Palestinerne med 30mill. Takk for meg…

teksten på bildet er litt uskarpt, men det står: “Don’t poke me. I’ll punch you in the face”. (i de tre første rutene) og “… and then he punched me in the face!!!”

1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15, 16, 17 og 18 :)

pjonted — Sun, 11 Jan 2009 21:09:41 +0000

Da har det blitt en stund siden jeg skrev her sist. Og det har skjedd litt av vært. Fredag 2. Januar med begravelsen til Roger. Det var en veldig sterk opplevelse. Jeg har jo skrivd tidligere at det skulle bli deilig når Roger døde, men det har det absolutt ikke blitt. Huset har blitt så tomt. Det er vanskelig å sette ord på hvordan det var i begravelsen. Døden kom så plutselig, selv om vi har visst det lenge. Men det var ikke før i begravelsen jeg tenkte på at jeg hadde sett han for siste gang, at han aldri mer skulle ligge i sofaen å kapre Tv-en med svensk Tv. Tanken på at han er borte for alltid river fortsatt i hjertet, og jeg tror fortsatt ikke at jeg helt har skjønt hva som har skjedd, og det kommer nok til å ta litt tid. Det var ganske spesielt med en svensk begravelse. Alle som var i begravelsen skulle gå opp til kista og legge fra seg en blomst, det var utrolig sterkt… nå gjenstår det bare å se hvordan dagene vil gå framover.

Mandag 5 januar kom altfor fort. Første skoledag etter ferien. Men det var litt godt å møte andre mennesker enn de jeg hadde sett i hele ferien. Skoleuka gikk framover uten noen problemer, det var jo veldig mye å se fram til. Nemlig 18 årsdagen minJ jeg og Marius planla den litt fort, og kanskje litt fort trodde jeg. Over 60 inviterte til det lille huset vårt, uten lov… men vi spurte mamma og fikk lov til å ha 20 uten drikke. Men vi endte altså på ca 50 med drikke, men mamma kom hjem i dag og merket ingentingJ det var en lettelse så nå etter bursdagen sitter jeg igjen med nesten 4000kr, noe som kan passe fint hvis jeg skal til Brasil i vinterferien…

Men nå sier jeg takk for meg, og god natt…

totusenogåtte

pjonted — Thu, 01 Jan 2009 21:22:11 +0000

Da var et nytt år i gang. Året som har gått har inneholdt alt et år pleier å inneholde. Både gleder, skuffelser og død. Det nyet året ble feiret hos Jon Henrik, han hadde laget kalkun til oss helt ”selv”. Og det smakte som de fleste kalkuner(uten at jeg skal snakke dritt om Henrik), nemlig tørr og kjedelig. Utover kvelden kom det noen flere folk, så vi var en liten gjeng da klokka passerte 12. Da klokka var 12 ble gata full av folk som feiret det nye året, og rett over på andre siden av veien sto svigerforeldrene til Jan Thomas Noe av det beste med nyttårsaften er jo selvfølgelig fyrverkeri, men denne kvelden var det mindre enn vanlig. Staten skal alltid komme og ødelegge moroa, sånn går det når sosialistene får styre landet. Etter at rakettene hadde stilnet rundt kl 0030(halv time tidligere enn vanlig) var vi igjen inne og koste oss. Jeg begynte jo dagen med jobb kl 8, så jeg var som vanlig ganske trøtt. Jeg prøvde å legge meg i diverse senger for å få litt fred, men det er jo tydeligvis ikke så lett å få fred. Jeg klatret til og med opp stigen(litt skummelt med litt innabords) til ”Sovesalen” til Henrik, uten at jeg fikk fred. Jeg og Anette fikk vel ligge der i 2 minutter før Håkon kom opp for å plage oss. Men klokka 3 kom Kirsti og kjørte meg hjem. Jeg var veldig trøtt og hadde ikke nøkkel, så det endte med at Marius vekte meg da han kom(10- er faktisk ikke så kaldt etter litt drikke:P). men jeg kom meg inn, og fikk lagt meg. Dagen i dag begynte så tidlig som kl 1, frokost kl 3 og middag kl 4, så jeg orket veldig mye til middag. Dagen i dag har egentlig vært ganske slækk men vi hadde en liten familiemiddag som jeg måtte pynte meg til:P

For å se litt tilbake på året som har gått, kan jeg jo dra fram diverse ting. Jeg husker godt hvordan året begynte i lillehammer med rykende fersk gips. Jeg hadde en etterventet øre opprasjon i vinterferien som satt meg ut av spill i noen dager(veldig irriterende når Simen og Marr står i bakke og jeg sitter inne på hytta). I påsken var familien samlet i alpene for å feire 50-årsdagen til pappa. Litt utpå våren var jeg på min andre Acta tur til London, kjempe tur. I sommerferien var en god gjeng på ferie i Israel. En tur jeg aldri kommer til å glemmeJ jeg tror den turen er en god grunn til at jeg engasjerer meg så mye i Midtøsten-konflikten. I år var jeg som i fjor på Oase, men i år danset vi forran 1500 mennesker, utrolig gøy:). Etter ferien har dagene bare flydd. Men 18 oktober må være årets beste dag. Etter denne dagen har livet blitt helt forandret. Anette har tatt livet mitt med storm<3 I høst hadde Roger det verre enn noen gang, med gjentatte sykehus besøk, og til slutt innleggelse. Men han fikk komme seg hjem, og sovnet stille inn den 22. desember kl 11:25. Jule kom og gikk, og et nytt begynte, og jeg er klare for nye opplevelser.

jul:)

pjonted — Thu, 25 Dec 2008 23:45:37 +0000

da var den travleste delen av jule over. gavene fant plass under treet, og middagen var som alltid kjempegod:) men det var alikevel noe som var spesielt. noen pakker ble ikke åpnet… og noen pakker hadde ikke en avsender som vi kunne takke… jeg snakker selvfølgelig om pakkene til og fra roger. 500kr fikk jeg av en død mann, det er ganske spesielt. men allikevel ikke så spesielt. det er jo alltid arv etter et dødsfall, men å få litt av det som julegave var noe nytt. man tenker vel at julen vår skulle bli ganske spesiell etter rogers dødfall, men utrolig nok fikk vi en ganske normal jul, noe vi er kjempeglade for:)

håper alle har hatt en fin jul, og vil få en nydelig nyttårsaften..

juble eller grine? men flagget er i hvertfall på halv stang

pjonted — Mon, 22 Dec 2008 23:59:01 +0000

nok en spesiell er avsluttet i dette året. dagen begynte med jobb kl 8. å stå opp gikk uten de store problemene(jeg forsov meg med bare 30 min). etter ca en time på jobb dro jeg ned til byen for å ta teoriprøva. selvfølgelig brukte anette evigheter med å komme seg ned til byen. men da hun kom, gikk vi straka vegentil statens park, og teoriprøva. anette hadde jo ikke klart å sende søknad om å ta teorien, så det endte med at bare jeg tok den. etter mange nervepirrende minnutter inne på prøverommet, følte jeg meg endelig klar til å trykke fullfør. og jadda:) tommel opp til meg. sist gang ble jeg jo mått av en tommel ned, så det var nydelig med en tommel opp;) og jeg hadde bare 4 feil. etter dette skulle selvfølgelig anette dra meg ned i byen for å feire, selv om jeg skulle vært på jobb. men jeg kom ikke unna.

da jeg kom tilbake til jobben, varte det ikke lenge før jeg gikk opp og spiste. til lunch var det julemat:) medisterkaker og hjemmelagd surkål. en ikke uvanlig god meny lunch. men etter lunchen skjekket jeg mobilen, og der var det et ubesvart anrop, fra jacob. uten å tenkte noe mer på det, så ringte jeg han opp igjen. det første han sa var at roger hadde død. reaksjonen min var ikke stor på dette tidspunktet. jeg bare godtokk det for hva det var, og jeg gikk ned for å fortsette. men etter å ha snakket med stemoren min i noen minuttter begynte jeg å kjenne tårene presse seg frem. men det var ikke før jeg fortalte susanne om det, at tårene kom seg ut. jeg løp opp til garderoben og gråt mens jeg skiftet. skjokket kom plutselig over meg, og jeg klarte ikke å kontrollere meg. jeg gråt hele veien hjem, og heiv meg i armene til mamma. det er så merkelig hvordan følelsene plutselig kommer. jeg har jo visst at han kom til å dø i lengre tid, men det skjedde jo alt for fort.år ble til måneder, og maneder til 7 dager…

å se roger ligge død på rommet var skummelt. det tok ganskge lang tid før jeg turte å gå inn på rommet, men da jeg kom inn, lå han der og smilte. han har jo kommet til et bedre sted nå.

dette skal bli en spesiel jul…

shopping på gang

pjonted — Sun, 21 Dec 2008 13:05:52 +0000

På fredag kl 22 ble jeg etter mange timer ferdig med historie oppgaven. Veldig
kjedelig å gjøre lekser etter at skolen liksom skal være ferdig. Men det må jo
gjøres.

Denne uka har vært ganske slitsom. Jobb på onsdag, torsdag, fredag og
lørdag. Deilig med fri i dag, men det blir jobb i morgen og på tirsdag. Så
derfor må jeg bruke dagen i dag til å handle julegaver. Jeg fikk faktisk gjort
unna de fleste etter skolen på fredag, men jeg må resten i dag. Å finne en gave
til Anette er ikke så veldig lett. i alle butikkene jeg var i, så var det
utsolgt for det jeg skulle ha. Så jeg vet ikke helt hva jeg ender på der.

Teoriprøven var jo så morsom sist gang, så jeg er klar for et nytt forsøk i
morgen, men denne gangen tror jeg at jeg er litt mer forberedt. Men hvem vet. Og
jeg orker ikke å stryke en gang til. spesielt når Anette skal bli med:P

må nå går sykkelen til byen, så jeg må stikke;)

År blir til måneder, og måneder blir til dager.

pjonted — Mon, 15 Dec 2008 22:57:03 +0000

I dag morges ble jeg møtt av overskrifter det stod at Anne-Cath Vestly hadde sovnet inn. det er en dame som alle barn i norge har hørt, i det misnte hørt en historie av.

i dag var jeg også en tur innom sykehuset for å besøke stefaren min. jeg har ikke skrevet noe om dette tidligere, men han har altså kreft. prostatakreft tror jeg. for ikke så veldig mange måneder siden, fikk han vite at kreften hadde spredd seg til skjelettet. han har siden da vært inn og ut av sykehuset. men nå på lørdag fikk jeg vite at han hadde blitt innlagt med hjerneblødnig. men det visste seg å være kreften som hadde spredd seg til hjernen. og da jeg så han i dag, var han nesten en helt annen person. han var helt blek i huden, med blå merker overalt. han har begynt å se dårlig, høre dårlig og mumler veldig. og han lå der med tydelige smerter. det var jo selvfølgelig vondt å sitte der å se på hvordan han hadde det. men når jeg tenker tilbake på hvordan jeg har hatt det med han begynner jeg å tenke veldig.han har jo vært i familien i mange år nå, og vi har hatt mange fine stunder sammen, f. eks. en 12 dagers tur til florida. men det som faller fortest ned i hodet mitt når noen nevner han, så er det en sur Roger jeg tenker på. jeg virker kanskje veldig kald og slem når jeg sier dette, men det skal nesten bli godt når han dør. det er vondt å se at jeg faktisk skriver det her, men det er sant. å ha en stefar som er sur og grinete nesten hver dag, tærer på tålmodigheten og etter at kreften hadde spredd seg til skjelettet ble han bare enda verre. grinete for alt. men plutselig ble han snill som et lam. men alikevel tenker jeg på han som en sur og grinete stefar. nå må dere tro at jeg sitter og håper og venter på at han skal dø, for det gjør jeg absolut ikke. jeg er jo glad i ham, men det er bare det at det er så mye annet som kommer i veien. den dagen han dør, kommer ikke til å bli noen jubeldag. uansett hvor forferdelig han har vært til tider, så kommer det til å skjære i hjerte mitt den dagen han dør. men det er vel ikke før i ettertid jeg ser alt det jeg burde sett nå. men det kan jeg ikke noe for.

det har vært tungt p skrive dette, men det er også deilig å få sagt det, slik at jeg slipper å holde inn på alt sammen.